CHARLIE HEBDO !

Ja, nå, en uke etter drapene på 17 uskyldige, flotte og kjære mennesker i Paris, sørger vi fortsatt over dem, over disse mennesker med det store og varme hjertet. Alltid på barrikadene for friheten, alltid med et glimt i øyet. Som mange andre i min generasjon, kan jeg si, at "de lærte meg å le", som Patrick Bruel sa. Hva mer kan man si ? At det vil finnes en før den 7.01.15 og en etter, akkurat som vi har en 22.07 i Norge ? Det vil nok bli sagt og skrevet mye om det fremover. Og vi, som fransklærere, er berørt av det og må ta det med oss i klasserommet, alle på sin egen måte, men vi kan ikke overse det. Det finnes mange ulike muligheter for å ta det opp i klasserommet, ved å snakke om pressefrihet, om menneskerettigheter, se det historisk siden den franske revolusjon fram til FN og til dagens situasjon.

Følg med på våre sider og på Facebook hvor vi vil alltid legge ut lenker til interessante ting.
Man kan også fokusere på det enkelte menneske. Hvem var de ? Wolinski var 80 år. Hvem var Charb ? Han som ville heller "død stående enn leve på sine knær"...